Ubermensch: topp fire sjåfører du skulle ønske du satt på med

Etter halvannet år som daglig Uber-passasjer har jeg lært at Putin er et reptil og å holde kjeft om Beatles på fylla.

Espen Borge

I halvannet år har jeg brukt Uber opptil flere ganger daglig. Det har resultert i en del opplevelser jeg ikke trodde jeg ønsket meg. Blant annet har jeg opplevd minst hundre nye luktbilder, lært meg 1000 særpolske plantearter, og ordet særpolsk.

Personlig synes jeg Uber-sjåfør er et herlig upolsk yrke. Det var på høy tid at Polens slappfisker også fikk en grunn til å søke lykken i Norge. De fleste arbeidsinnvandrende polakker har tunge, vanskelige jobber.

Men å kjøre Uber er lett. Du trenger ikke være blid engang. Hadde jeg bodd i Polen og ønsket meg til Norge hadde jeg priset meg lykkelig for Uber. For en jobb. Men slett ikke alle Uber-sjåfører er polske – her kommer noen høydepunkter fra mine Uber-turer.

Min første ekte rastasafari
Ikke for å skryte, men da jeg var 16 hadde jeg dreads. Ikke for å skryte, men jeg har rødt hår. Det ble ikke bedre av at jeg tok dreadsene som en hyllest til min daværende største helt Bob Marley. Nå har jeg ikke dreads lenger, og min største helt er Billeba fra Syv Søstre, men jeg elsker fortsatt tanken på rastafarier.

 Unsplash Freestocks

Unsplash Freestocks

Derfor var jeg naturlig nok i ekstase da mobiltelefonen min viste at Uber-sjåføren het Davidson til fornavn. Det bittelille bildet viste knapt annet enn dreadlocks. Jeg var fra meg av glede hele turen, og Davidson fortalte villig om livet sitt på den karibiske Hubba Bubba-øya Saint Martin, og om da han sang sin egen salme for Benjamin Netanyahu. For et liv, for en mann, for et hår.

Jeg sendte ham melding etter turen og ba ham om å hjelpe meg å flytte til Karibien. Nå er vi venner på Facebook, og jeg skal besøke ham i reggae-leiligheten hans på Tåsen i morgen.

Den skråsikre Stovnergubben
Stovnergubbens Hall. Greit. I høst skulle jeg i bursdag til min venninne, Ragnhild, og siden Ragnhild bor på Grønland og jeg bor på Alexander Kiellands plass, valgte jeg selvfølgelig Uber. Mannen bak rattet var den eldre hurragutten Ivar. Greit, dette formatet av menneske kjenner jeg fra før. Dette er en klassisk taxisjåfør som elsker å sparke oppover.

Men Ivar fra Stovner sparket til alle kanter. Etter en snartur innom kritikk av både Thomas Seltzer og konseptet krepsehaler som forrett, bar det rett i strupen på hans argeste konkurrent: taxinæringen. I følge Ivar var det hele 116 ran i norske taxier hver eneste dag. Hver dag! I tillegg var det rundt 50 voldtekter og to-tre folkemord.

Jeg er ganske redd for å såre eldre mennesker, så jeg turte ikke utfordre ham på det og utbrøt like overrasket hver gang “Så mange?! Hva! Er det sant? Dette må jo noen gjøre noe med.” Ivar var derimot ganske glad i Uber. Så glad var Ivar i Uber, faktisk, at han hadde tatovert Uber-logoen på underarmen. Jeg viste ham den imaginære AirBnB-logoen jeg har på korsryggen, og nå er vi perlevenner i delingsøkonomiens ånd.

Konspirasjonsteoretikeren
Noen ganger ramler man med brillene først inn i en neonblinkende gullgruve av paranoia, ass. Midt på sommeren i 2016 skulle jeg hjem fra Sofienbergparken, og bestilte seff Uber. Da jeg satt meg inn spurte sjåføren om jeg hadde noe kvikksølv på meg. Jeg sjekket raskt innerlommene for de kvikksølvdrevne propellhattene mine, men jeg hadde glemt dem hjemme. “Ok, syns jeg merket det litt i nesa, skjønner du”, sa han, “men det er jo mye kvikksølv i Sofienbergparken. Kjenner du det ikke?”

 Unsplash Freestocks

Unsplash Freestocks

Jeg sa at nå som du nevner det, så er jeg kanskje litt rar i kula. “JA! Ikke sant?” utbrøt han, før han ba meg åpne hanskerommet. Etter to sekunder med nøling fra min side tok han saken i egne hender og hentet frem en brosjyre. På forsiden var et tydelig photoshoppet bilde av Vladimir Putin med en lang reptilhale. Brosjyren var ikke på mer enn et par sider, selv om man kanskje skulle tro at en såpass djerv påstand som at kvikksølv har gjort Putin til reptil krever mer forklaring enn litt hastig comic sans på et par sider.

Uber-sjåføren var rask med å invitere meg til Facebook-gruppa si, dersom jeg var interessert. Så nå har jeg daglig gode diskusjoner om kvikksølv og andre farlige ting i lukkede, sosiale medier.

Beatles-katastrofen
En gang jeg og (ikke for å skryte) en venn skulle ta en Uber til sentrum fordi vi var drita fulle, fikk vi en sjåfør som hadde en herlig uortodoks mening. Jeg og vennen min satt og diskuterte hvilken Beatles-låt vi likte best. Jeg sa at han bare gjorde seg til da han sa at det fra 1967-1970 er best, og tviholdt på at I Want to Hold Your Hand er tidenes beste poplåt.

Uber-sjåføren var tydelig irritert og vred seg i førersetet konstant. Til slutt fikk han nok og sa “Kan dere være så snill å ikke snakke om Beatles i bilen min?” Gleden jeg følte over å høre denne setningen resulterte i at jeg gapskrattet i fjeset til sjåføren, noe han fullstendig feiltolket. For ham var dette en fornærmelse av hans personlige smak, kulturelle tilhørighet og klasse.

Derfor stoppet han bilen like ved Fredensborgveien og sa “Bare gå ut nå. Jeg orker ikke dette her, bare gå ut.” Jeg forsøkte å beklage og forklare at jeg ikke lo av smaken hans, men toget var gått. Uber-bilen var kjørt. Han orket ikke mer Beatles, og vi ble kastet rett ut. 1 stjerne til meg.

Alle disse Uber-sjåførene har fiktive navn, men opplevelsene er ekte.